Inntaksmagasinet med HRV på kt. 217 er felles med utløpet fra Håen Kraftverk. Sokna Kraftverk har en maks fallhøyde på 185 m med utløpet fra avløpstunnelen nedenfor Nedre Møllefoss dam.
Det lokale nedslagsfeltet er på 74 km2. I kraftstasjonen er det et aggregat på 27 MW som i et middelår produserer 130 mill kWh.
Historie:
- 22. mars 1961: Styret for STEV vedtok utbygging
- 24. mars 1961: Fylkesutvalget sluttet seg til styrets vedtak
- Sokna kraftverk ble påbegynt i juli 1962
- Kraftverket satt i drift 9. september 1964
Elektrisk kraft til Dovrebanen
Det hadde lenge pågått en diskusjon om videre elektrifisering av jernbanen og da i første rekke Dovrebanen. Denne banen har jo ganske svære stigningsforhold både sørfra og nordfra for å klatre over Dovre. Stadig flere mente at det var nasjonaløkonomisk galt å kjøre lokomotivene med importert brensel og at man snarest mulig burde gå over til å benytte det "hvite kull" - elektrisk kraft.
Det ble på et tidlig tidpunkt sendt en forespørsel fra STEV om NSB ville være interessert i et fellesanlegg, noe som førte til en endelig avtale når det gjaldt sakens økonomiske side. Avtalen går ut på at NSB får anledning til å plassere og drive to stasjonære omformeraggregater i selve maskinhallen i Sokna Kraftverk. Det ble videre avsatt plass for transformatorer og koplingsanlegg. Kraftverket ligger jo gunstig til i en avstand fra jernbanelinje på 2 km.
NSB betalte til STEV 1,5 mill. kr. i omkostninger til utvidelse, merutgifter og andel i anlegget. Mot dette fikk NSB rett til å montere og ha stående sitt utstyr i anlegget, mot å betale for 1,5 årsverk til ubegrenset tid.
Økonomi: Sokna kraftverks totale anleggskostnader: 29,4 mill. kr.
Tekniske data:
- Nedslagsfelt: 217 km2
- Magasin: 1 Mm³.
- Fallhøyde: 176-185 m
- Maks slukeevne: 18 m3/sek.
- Ytelse: 30 MW
- Årsproduksjon: 120 GWh
- Spenning: 11/66 kV
- Utgående linjer: 66 kV til Lundamo trafostasjon