Norge og Sverige planlegger å lage et felles elsertifikatsystem med oppstart 1.1.2012. Sverige har hatt et slikt marked siden 2003. Den norske loven om elsertifikater ble vedtatt i Stortinget 9. juni 2011. Ifølge lovens formålsparagraf er hensikten å øke produksjonen av fornybar elektrisk energi.
Ordningen med elsertifikater vil generere inntekter til ny produksjon av kraft fra fornybare energikilder. Myndighetenes forventning er at ordningen i 2020 vil ha utløst en årlig produksjon i Norge og Sverige på 26,4 TWh. De som investerer i økt fornybar kraftproduksjon får utstedt et elsertifikat for hver produsert MWh. Elsertifikatene har en verdi ettersom de er omsettbare.
For å skape etterspørsel etter elsertifikater har staten gjennom elsertifikatloven lagt en plikt på kraftleverandørene og nettselskaper som leverer kraft på leveringsplikt til å kjøpe sertifikater som tilsvarer en viss prosentandel av kraftomsetningen. Prosentandelen, også kalt sertifikatkvoten, er fastlagt i elsertifikatloven for hele sertifikatsystemets varighet frem til 2035.
Oppstarten av felles svensk-norsk marked for elsertifikater er planlagt 1. januar 2012. Fra denne datoen må altså aktører som leverer elektrisk energi til sluttbruker kjøpe elsertifikater, der kostnaden tilknyttet sertifikatplikten vil belastes kundene.
Slik fungerer systemet
Elsertifikatordningen skal sikre at årlig fornybar strømproduksjon i Norge og Sverige øker med 26,4 TWh (milliarder kWh) innen 2020. Dette tilsvarer ca 10 prosent av årlig strømforbruk i de to landene.
Produksjonen vil finne sted i nye kraftverk, eventuelt gjennom en utvidelse av kapasiteten i eksisterende kraftverk. Utbyggingen finansieres av de strømforbrukere som i dag betaler forbruksavgift på strøm, som i hovedsak er husholdninger og tjenesteytende næringsvirksomhet.
Dette kan forklares som en stegvis prosess:
- Loven krever at strømleverandøren skal finansiere en mengde økt fornybar kraftproduksjon, som tilsvarer en gitt prosentandel av strømmen som de leverer til sluttbrukere. Andelen i 2012 er satt til tre prosent. Denne vil stige til 18,3 prosent i 2020, for deretter å falle til null mot 2035.
- For å oppfylle sin forpliktelse, kjøper strømleverandøren produksjonsbevis fra produsenter, som bygger ut nye anlegg for fornybar strømproduksjon. Produksjonsbevisene kalles elsertifikater, og hvert sertifikat tilsvarer 1000 kWh strøm.
- Kostnaden for kjøp av sertifikater vil faktureres sluttkundene som en del av strømregningen. Kostnaden vil stige gradvis mot 2020, for deretter å synke mot 2035
Hvordan påvirker elsertifikater kostnadene for kunden?
Det er kundene som i siste instans må betale de ekstra kostnadene som den økte fornybare produksjonen innebærer. Strømleverandørene legger inn sine ekstra kostnader for kjøp av elsertifikatene i fakturaen til kundene.
Stortinget har bestemt at ordningen skal finansieres av strømkundene, gjennom en høyere pris per kWh. Med dagens sertifikatpriser vil kostnaden i 2012 utgjøre ca 150 kroner for en husholdning med et årlig forbruk på 20 000 kWh. I 2020 vil sertifikatkostnaden være noe høyere, samtidig som strømprisen forventes å bli noe lavere på grunn av satsningen. Dermed blir dette et spleiselag mellom kundene og de eksisterende kraftprodusentene.
Hvordan vil kostnaden utvikle seg i årene fremover?
Elsertifikatkostnaden vil øke gradvis frem mot 2020, i takt med at den årlige sertifikatkvoten øker. Deretter vil den gradvis synke mot null i 2035. Sertifikatprisen påvirkes underveis av variasjoner i tilbud og etterspørsel etter strøm, samt av tempoet i utbyggingen av nye kraftverk. Dersom det oppstår en mangel på sertifikater, vil sertifikatprisen øke slik at nye utbyggingsprosjekter kan realiseres. Dersom det tilbys for mange sertifikater, vil prisen på sertifikater synke.
Les mer om elsertifikater (linkes til :
http://www.energinorge.no/elsertifikater )